Når har jeg vært i Beirut i et døgn og overgangen fra Damaskus er STOR!
Nå skal det sies at vi fikk en ekstrem overgang. Rett fra burka og bønnerop i Damaskus til housemusikk, sprit, øl, barer, nattklubber i Beirut på noen få timer. Matthias og jeg gikk rundt med store øyne og trodde nesten ikke det vi så. Ingenting er normalt i Beirut.
I dag gikk vi en tur i byen. Politi og militære på alle gatehjørner bevæpnet med amerikanske M16 rifler på ryggen.
Fotografering er ikke spesielt populært. Det har bare tatt noen sekunder fra jeg har løftet opp kameraet til en vakt roper eller signaliserer at det jeg ikke skal ta bilder av bygningen eller marinaen.
Som de fleste andre steder så er folk stort sett hyggelige og greie. Vi spurte en familie om de kunne gi oss tips om et sted å spise lunsje. Det endte opp med at de kjørte oss til en lunsjrestaururant. Veldig bra!
Noe særlig innsikt i politikken her har jeg ikke rukket å få. Vi tok noen øl med noen franskmenn som studerer politikkk ved et av universitetene her, og de sier at det er “interessant” å følge med det som skjer. En underdrivelse kanskje.
Vi føler oss trygge i byen, selv om soldater og politi i full kamputrustning gir stadige påminnelser om at det ikke er en “normal” tilstand her.
“Stille før stormen” har jeg tenkt ved et par anledninger. Jeg håper stormen kommer etter at jeg har reist herfra.
